Publikasjoner

Correctional Statistics of Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden 2018 - 2022


Oppdatert statistikk innhentet av kriminalomsorg i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige for perioden 2018-2022. Publisert januar 2024. Spørsmål kan rettes Ragnar Kristoffersen på e-post her. Publikasjonen er siste utgave av sammenlignende statistikk som er blitt utgitt i samarbeid mellom de nordiske landene siden 80-tallet. Se

https://www.kriminalomsorgen.no/statistikk-og-publikasjoner.518716.no.html for tidligere utgaver eller last ned siste utgave: https://hdl.handle.net/11250/3113788 

Better out than in? The effect on recidivism of replacing
incarceration with electronic monitoring in Norway


Artikkel av Synøve N. Andersen og Kjetil Telle, begge SSB, som sammenligner tilbakefall mellom innsatte i fengsel og hjemme under straffegjennomføring med elektronisk kontroll (EK). Forfatterne diskuterer forskjeller som påvirker utfallet, men viser hvordan gruppen som gjennomfører straff med EK har lavere tilbakefall selv om man korrigerer for disse forskjellene. Artikkelen er lagt ut på nytt og tilgjengelig for å lese her.

Fungerer alternativer bedre enn fengsel? I en ny artikkel fra det franske nasjonale senteret for demografisk forskning viser forskerne Aline Désesquelles, Annie Kensey og Laurent Toulemon hvordan dommerens bruk av alternativ straff fører til lavere tilbakefall i forhold til domfelte som gjennomførte hele straffen i fengsel. Studien omfatter 6 869 domfelte som følges over en periode på 5 år. Det er justert for forskjeller domfelte imellom, men forskerne peker på at det kan også kan være forskjeller mellom hvem som får alternativ straff og de som gjennomfører straffen i fengsel. 

Last ned artikkelen i pdf her.  

Tilbakefall hos løslatte fra fengsel 2010 - 2018 

Dette notatet er en oppdatert måling av tilbakefall blant løslatte fengsels- og forvaringsdømte fra anstalt, der tilbakefall inkluderer både ny fengselsstraff og ny straff som gjennomføres i samfunnet.


Definisjonen av tilbakefall er – som tidligere – første gjerningsdato som medfører ny kriminalomsorgsdom etter løslatelsen, uavhengig av eventuell gjennomføringsform som følge av den nye dommen.


Notatet er skrevet og redigert av Ragnar Kristoffersen, som er forsker II ved KRUS.

Last ned rapporten her.

Nordisk statistikk 2016-2020

Ny utgave av "Correctional Statistics of Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden" er nå klar, denne gang med statistikk for perioden 2016-2020. 

Rapporten presenterer ny og oppdatert statistikk om straffegjennomføring i de nordiske landene for årene 2016 - 2020. I tillegg til oppdatert informasjon om blant annet tilgang, fengselskapasitet, belegg,  kriminalitetstypefordeling hos fengselsdømte og personal i kriminalomsorgen inneholder den oppdaterte tall for tilbakefall hos løslatte fengselsdømte og en ny tabell om straffeutmåling i dommer på fengselsstraff.

Rapporten er skrevet og redigert av Ragnar Kristoffersen, som er forsker II ved KRUS.

Last ned rapporten her.

Livskvalitet blant innsatte i norske fengsel

NORMA-studien, Norwegian Offender Mental Health and Addiction Study, er én av verdens største spørreundersøkelser som inkluderer fengselsinnsatte. Studien ledes av Anne Bukten og er finansiert av SERAF og Helse Sør-Øst. 

I en ny studie knyttet til dette prosjektet, har SERAF-forsker Ashley Muller analysert livskvalitet blant innsatte i norske fengsel. I studien validieres QOL5 og resultantene er publisert i tidsskriftet International Journal of Prisoner Health. Les artikkelen her.

Addressing reoffending through addressing offender mental health er en ny rapport fra COLAB samarbeidet, som er et EU-prosjekt hvor KRUS deltar som partner sammen med universiteter og høyskoler i flere land. Denen rapporten er skrevet av Professor Sarah Hean (Bournemouth University/University of Stavanger), Dr. Berit Johnsen (KRUS), Dr. Anu Kajamaa (Unitersity of Helsinki), Dr. Laura Seppãnen (Finnish Institute of Occupational Health), M.A. Päivikki Lathinen og M. Soc.Sci. Tehri Esko (University of Helsinki) og undersøker bruk av COLAB-modellen som er en metode for samarbeid mellom fengsel og helsetjenester for psykisk helse. Et mål for prosjektet er å undersøke hvordan modellen kan utvikle nye og bedre former for samarbeid som påvirker tilbakefall. Prosjektet er etablert i flere norske fengsler med forskere fra COLAB i samarbeid med KRUS.

Last ned rapporten i pdf her

Samfunnsstraff - på tide med en revisjon. Ragnar Kristoffersen og Jørgen Spangen Iversen i Tidsskrift for strafferett 3/2018 side 151-180.

 

Artikkelen drøfter muligheten for økt bruk av samfunnstraff og anbefaler blant annet en harmonisering av straffegjennomføringsformene i frihet, fjerning av samtykkekravet og en utvidelse av lovbruddstypene som kan tas inn i samfunnsstraffen. Artikkelen har også henvisninger til utførte tilbakefallstudier om samfunnstraff og annen straffegjennomføring i frihet. Artikkelen er tilgjengelig her: http://hdl.handle.net/11250/2569166

Måling av kvaliteten på livet i Norgerhaven fengsel i Nederland. En klimaundersøkelse. 12/2017. Av Berit Johnsen, Tore Rokkan, Alison Liebling, Kristel Beyens, Miranda Boone, Mieke Kox, Bethany Schmidt, An-Sofie Vanhouche, and Kristian Mjåland.


Rapport oversendt etter oppdrag fra Kriminalomsorgs-direktoratet KDI fra en klimaundersøkelse i Norgerhaven fengsel i Nederland. Undersøkelsen er gjennomført i samarbeid mellom forskere fra KRUS, Cambridge University (England), Vrije Universiteit Brussel (Belgia) og Leiden University (Nederland).  Rapporten oppsummerer og diskuterer funn fra innsatte, ansatte og etter observasjon i fengselet og sammenligner. Les sammendrag og last ned hele rapporten her.

The criminal career of men convicted of rape:

evidence from a Norwegian national cohort. Av Christine Friestad & Torbjørn Skardhamar


Lenke til artikkel i Journal of Scandinavian Studies in Criminology and Crime Prevention, 17:2, 150-165 finner du her.


Artikkelen undersøker forskjeller og likheter i bakgrunn og tilbakefall for voldtektsdømte sammenlignet med andre dømte for andre typer lovbrudd og finner at dømte for voldtekt har lavere utdanning og mottar oftere sosiale tjenester. En stor andel av voldtektsdømte er tidligere dømt for ulike lovbrudd. Forskerne peker på at voldtekts-dømte har mange likhetstrekk med voldsdømte generelt og at tiltak rettet mot denne gruppen bør ta hensyn til dette.

Helsefremmende aspekter ved landbyfengslet på Bastøy. SFPR 4/2018. Ny forskningsrapport fra Ellen Andvig, Liv Hanson Ausland og Tom Eberhardt


Hvordan kan Bastøy beskrives og forstås som et helsefremmende fengsel? Hvordan kan soning ved Bastøy styrke de innsattes mestringsressurser og empowerment? Spørsmålene er hentet fra en forskningsrapport fra Forskningsrapporter fra Senter for psykisk helse og rus (SFPR) her: http://hdl.handle.net/11250/2564556

Rådsmøtet som event. Lokale progresjons- og tilbakeføringspraksister i et norsk høysikkerhetsfengsel inspirert av et Deluziansk blikk. Av Elisabeth Fransson og Gudrun Brottveit, G. 2015. Klikk her for artikkel trykket i Psyke og Logos 2015, 36, 111-128


Tilbakefall er et komplekst begrep som kan studeres fra ulike perspektiver og i ulike lokale kontekster. Dette krever ulike teori – og metodetilnærminger samt ulike empiriske nedslagsfelt. I artikkelen «Rådsmøtet som event» behandles tilbakefall indirekte, og settes i sammenheng med lokale progresjons- og tilbakeføringspraksiser. 

The case of Norway: A relaps study of the Nordic correctional services. Av Ragnar Kristoffersen 2014


Artikkelen i pdf-format er hentet fra «Festskrift til Harald Føsker», KRUS, april 2014, s. 87 – 93. Åpnes her.


Artikkelen problematiserer bruk av tilbakefall i sammen-ligning mellom land og viser hvordan ulike måter å måle på gir ulike resultater. Deretter presenterers resultatene av tilbakefall for Norge slik de ble målt i den nordiske tilbakefallsstudien Retur, hvor Kristoffersen var en av forfatterne (Graunbøl, H.M. m.fl. 2010).


Kristoffersen peker på to hovedgrunner for forskjeller i tilbakefall mellom de nordiske landene er domfeltes tidligere fengselserfaring og ulikhet i lovbruddskategorier som gjennomfører straff i fengsel og friomsorg.

Retur : en nordisk undersøgelse af recidiv blant klienter i kriminalforsorgen. Av Graunbøl, H.M. m.fl. 2010


Forskningsrapport utarbeidet i fellesskap av kriminal-omsorgen i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige som har lagt grunnlag for en felles metodikk for måling av tilbakefall i de nordiske landene. Åpnes i pdf her.


Rapporten presenterer en residivstatistikk som anvender samme definition av residiv på tvers av landegrenserne. Residiv er defineret som tilbagefald til ny ubetinget dom eller dom med vilkår om tilsyn fra kriminalforsorgen indenfor en toårig opfølgningsperiode.


Rapporten viser forskjeller i tilbakefall mellom de nordiske landene, men også ulikheter i populasjon, organisering og andre forhold som kan bidra til å forklare disse forskjellene.


«Bare 20 prosent tilbakefall», heter det om resultatene fra norsk kriminalomsorg. – Ganske meningsløst å bruke det tallet, sier forsker Ragnar Kristoffersen på KRUS. Les hans kommentar hos NRK.no her.

Reducing Reoffending: Review of Selected

Countries. Audit Scotland 2012


Skotsk kunnskapsoppsummering av tilbakefall fra 2012 som også inkluderer England, Wales, Nord-Irland, Irland, Norge og New-Seeland. Last ned i pdf-format her.


I denne rapporten defineres recidivism, re-offending og re-arrest som egenskaper ved systemet og ikke med referanse til en eventuell kriminell handling. I gjennom-gangen sammenlignes tall fra flere land og faktorer som kan forsklare forskjellene landene imellom.


Målet for det skotske prosjektet bak rapporten var å se tilbakefall til ny straff i kriminalomsorgen over tid og mellom flere land for å identifisere indikatorer og tiltak som kan påvirke og styrke arbeidet med å redusere tilbakefall over tid.

A Systematic Review of Criminal Recidivism Rates Worldwide: Current Difficulties and Recommendations for Best Practice. Seena Fazel og Achim Wolf 2015


En Peer-revieiwed open access oppsummering av data og metode for måling av tilbakefall fra 18 land. Last ned rapport i pdf-format her.


Rapport basert på systematisk søk av databaser etter data om tilbakefall og måling av tilbakefall. Presentasjon av resultater fra funn i 18 land, deriblant Norge, viser at det er store utfordringer ved å sammenligne data om tilbakefall på grunn av ulike målemetoder;

  • om tallene måler tilbakefall til kriminalitet, straff eller fengsel og lovbrudd for de ulike reaksjonene.
  • om tallene inkluderer alle lovbruddskategorier inkludert unge, imigranter, psykisk syke osv.
  • om tiden fra løslatelse til ny dom eller innsettelse som varierer fra 6 mnd til 5 år.

Disse ulikhetene gjør sammenlingning vanskelig. Mangler data fra flere land med stor andel domfelte.

 

En studie gjennomført av Kriminalvården i Sverige viste at det ikke spiller noen rolle for tilbakefall om hvilket fengsel innsatte soner på. Rapporten konkluderer med at det ikke er hensiktsmessig å bruke tilbakefall til ny kriminalitet for å måle forskjeller mellom enhetene:  Molero, Y., Forsman, M. & Långström, N. (2014), Återfall som effektmått. Kriminalvärden 2014.  Tilgjengelig på internett: https://www.kriminalvarden.se/globalassets/publikationer/forskningsrapporter/aterfall-som-effektmatt.pdf


Tilbakefallsmåling hos deltagere i promilleprogram. Notat av Ragnar Kristoffersen, august 2002. Last ned i pdf her.


Tilbakefallet er målt i form av nye anmeldelser for ruspåvirket kjøring, som programmet har som målsetning å motvirke. Målingen omfattet cirka 40 % av de som hadde fullført programmet siden forsøksordningen ble etablert. Andelen med nye anmeldelser utgjorde nesten 12 %.


Det mest overraskende funnet i denne undersøkelsen var imidlertid overdødeligheten etter fullført program blant deltakere i femtiårene. Denne viste seg å være 12 ganger høyere enn for tilsvarende aldersgruppe i befolkningen forøvrig. Kristoffersen argumenter for at det er nødvendig å styrke innsatsen overfor denne sårbare gruppen med åpenbart store livsvansker, som utgjør et ikke ubetydelig mindretall blant deltakerne.